En hyllest til Morfar

En dag i høst ble jeg tagget i et Facebook-innlegg av mitt kjære søskenbarn. En dyrevelferdsorganisasjon ved navn Potespor i Hjerte (link til hjemmeside) søkte etter kunstnere som ønsket å bidra med kunst til en nyoppsatt rehabiliteringsbrakke. Jeg smeltet da jeg leste om organisasjonen og den viktige jobben de gjør. De tar inn fortapte katter, gir dem mat, drikke og tak over hodet, gjennomgår helsesjekker og gir dem eventuelt behandling hos veterinær før de så finner nye hjem til dem.

Jeg sendte en melding med en gang jeg så dette innlegget og fikk kontakt med veldig hyggelige mennesker! Her fikk jeg utdelt en katt ved navn Morfar. Han var den første katten en av de som jobber i organisasjonen tok inn. En nydelig svart og hvitt katt med flotte grønne øyne.

Som kjent tar jeg alltid bilder underveis i et prosjekt og sendte det til Potespor i Hjertet.

Jeg hadde en plan om å gjennomføre det så realistisk som mulig, helt til....

... jeg fikk høre den triste nyheten. Morfar hadde uken før jeg begynte på maleriet blitt revet fra oss. Han hadde blitt påkjørt og var dessverre ikke med oss lengre. Jeg hadde aldri møtt han, men jeg vet hvor fælt og trist det er å miste sine firbente venner. Dette fikk meg til å tenke på hvordan jeg kunne få han til å virke mer levende i portrettet. Jeg kjørte tankene mine via min samboer og han anbefalte meg å teste ut malekniven min. Det å male med kniv gir bevegelse i bildet. Det resulterte til det ferdige produktet:

Morfar <3

Vi leverte det til organisasjonen og fikk et kjempefint bilde av maleriet opphengt ved siden av favorittplassen til Morfar i stua med en tekst om at nå var han alltid hos dem. Det var utrolig rørende og givende.

Jeg oppfordrer alle sammen til å sjekke ut hjemmesiden deres hvis man er på utkikk etter en katt. Men jeg syns det også er viktig å påpeke at du som eventuelt skal adoptere er KLAR for ansvaret det innbærer å ha kjæledyr. Har man økonomien som trengs? Plassen som trengs? Og ikke minst, tiden som trengs? Viktige spørsmål man må stille seg selv.

Jeg vet med meg selv at den dagen vi har plass og tid så skal jeg innom Potespor i Hjertet og adoptere en liten pelskling!